Terrengruhetskategori for din adresse

Terrengkategori etter NS-EN 1991-1-4:2005/NA:2009, fastsatt retningsvis i 30°-sektorer ut til 10 km. Analysen leser Kartverkets høydemodeller (DOM/DTM 1 m i nærfeltet), NIBIOs arealressurskart AR5 og bygningsomriss fra Kartverkets FKB, og gir deg kategori per retning, overgangssoner oppstrøms, kontrollpunkter der grunnlaget er usikkert, og en PDF-rapport med kart og vurdering per sektor til vindlastberegningen. Ansvarlig prosjekterende kan bekrefte og overstyre per sektor. Rapporten er et beslutningsgrunnlag — den skal kontrolleres og godkjennes av ansvarlig prosjekterende. Betaversjon, gratis i pilotperioden, utviklet av EnergiSmart Norge AS.

1 · Velg punkt

Klikk i kartet eller søk.

2 · Detaljer til rapporten

Høyde over terreng for anlegget. Styrer hvor lang strøklengde et vann må ha for å telle, og står i rapporten.
Gir kategori per fasade i byggets egne sektorer. Uten: nord–sør.

Hva rapporten er — og ikke er

Beslutningsgrunnlag, ikke prosjektering. Analysen angir foreslått terrengruhetskategori etter NS-EN 1991-1-4 med nasjonalt tillegg. Den beregner ikke vindlaster og erstatter ikke prosjektering. Resultatet bygger på offentlige geodata fra tredjepart med varierende alder, oppløsning og nøyaktighet; terrenget kan være endret etter registrering. Terrengruhetskategori, overgangssoner og terrengform (c_o og k_I etter NA.4.3.3, lest av terrengmodellen) skal vurderes og godkjennes av ansvarlig prosjekterende før bruk i dimensjonering, og rapporten skal ikke være eneste grunnlag for dimensjonering. Tjenesten leveres uten garanti for riktighet, fullstendighet eller egnethet for et bestemt formål. EnergiSmart Norge AS påtar seg ikke prosjekteringsansvar og svarer ikke for indirekte tap; samlet ansvar er begrenset til vederlaget for rapporten. Fullstendige vilkår: solkart.no/vilkar.

Datagrunnlag: Kartverket — høydemodeller DOM/DTM og bygningsomriss FKB · NIBIO (arealressurskart AR5) · OpenStreetMap-bidragsytere (ODbL) der FKB ikke svarer. Rapporten oppgir hvilken kilde bygningstallene faktisk kom fra. Beregningen krever at brukeren har tilgang til standarden selv; normverdiene gjengis ikke her.

Spørsmål og svar

Hva er terrengruhetskategori?

Terrengruhetskategori er inndelingen i NS-EN 1991-1-4 (Eurokode 1, vindlaster) av terrenget rundt et byggverk i fem klasser, 0 til IV, etter hvor mye overflaten bremser vinden: fra åpent hav (0) til tett bebyggelse og barskog (IV). Kategorien gir ruhetslengden z₀ og terrengfaktoren k_r, som bestemmer middelvinden i høyden z og dermed vindtrykket på taket.

Hvorfor betyr terrengkategorien noe for solcelleanlegg?

Vindlasten avgjør hvor mye ballast eller innfesting et solcelleanlegg på tak trenger. Forskjellen mellom kategori II og III er rundt 30 prosent på vindtrykket ved 10 meter, når turbulensen regnes med. Settes kategorien for lavt, er anlegget underdimensjonert; settes den for høyt, blir ballasten og taklasten større enn nødvendig. Begge deler koster.

Hvordan regner tjenesten ut kategorien?

Den leser Kartverkets høydemodeller (1 m i nærfeltet, 10 m ut til 10 km), NIBIOs arealressurskart AR5 og bygningsomriss fra FKB, og vurderer 72 rullerende 30-graders sektorer etter §4.3.2 i standarden: strøklengde over vann langs vindretningen, kriteriene for kategori IV på bebygd areal og bygningshøyde, barskog, og overgangssoner oppstrøms etter det norske nasjonale tillegget NA.4.3.2(2). Alle valg der standarden åpner for skjønn står åpent på denne siden.

Når gjelder kategori 0 og I ved kysten?

Kategori 0 er åpent, opprørt hav og gjelder bare der stedet ligger ved vannkanten og sektoren er eksponert mot åpent hav. Et sted på land nær kysten får kategori I, eller sin egen kategori, med en overgangssone fra 0 etter NA.4.3.2(2). En fjord eller et havnebasseng med land i vifta 5–10 km ute er ikke åpent hav.

Kan ansvarlig prosjekterende overstyre resultatet?

Ja. I avansert modus kan RIB fastsette kategori per sektor med begrunnelse, og bekrefte kontrollpunktene der datagrunnlaget er usikkert. Rapporten viser tydelig hva verktøyet foreslo og hva som ble fastsatt, med navn og dato. Rapporten er et beslutningsgrunnlag, ikke prosjektering.

Vurderer verktøyet terrengform (c_o)?

Ja. For hver sektor leses terrengprofilen i vindplanet av Kartverkets terrengmodell, og formen beskrives etter NA.4.3.3: ås eller skråning med H, L_H, B og x gir c_o etter NA.4(901.5); bratt terreng over 30° oppstrøms gir k_I = 1,75 og kategori II. Rapporten viser c_o per sektor, terrengprofilen og tallene bak. Fordi valget av topp og form er skjønn i sammensatt terreng, kan ansvarlig prosjekterende velge form per sektor fra en liste: flatt, ås, skråning, le av slak ås, le av bratt terreng eller egne verdier.

Er tjenesten gratis, og hvem står bak?

Tjenesten er i betaversjon og gratis i pilotperioden. Den er utviklet av EnergiSmart Norge AS, som leverer solcelleanlegg og batterier i Norge, for å gi tryggere og bedre dimensjonerte anlegg. Tilbakemeldinger fra rådgivende ingeniører og prosjekterende er velkomne.

Planlegger du solcelleanlegg?

Denne tjenesten er laget av EnergiSmart Norge AS, leverandør av solcelleanlegg og batterilagring til næringsbygg, landbruk og bolig i Norge. Vi bygde den fordi vi vil levere anlegg som er riktig dimensjonert for vind, og fordi terrengkategorien fortjener data i stedet for magefølelse. Trenger du et solcelleanlegg med vindlast, snølast og produksjon regnet på ditt tak, tar vi hele jobben.

Kontakt EnergiSmart Om EnergiSmart og Solkart

Valg der standarden åpner for skjønn

NS-EN 1991-1-4 med nasjonalt tillegg gir tallene, men overlater flere vurderinger til prosjekterende. Dette er valgene verktøyet tar, så de kan etterprøves og overstyres. De er lagt slik en ansvarlig prosjekterende ville lagt dem i et reelt prosjekt: standarden er rammen, ikke unødig konservatisme.
  • Sonen ved stedet er den laveste kategorien i båndene 0–0,3 og 0,3–1 km (§4.3.2(4); EN tillegg A.2, prosedyre 1). For ett kategoritrinn gir det samme middelvind som NA-formelen for overgangssoner; for flere trinn innenfor 500 m ligger det inntil 15 % over ved 10 m høyde.
  • Vann teller som et område først når det er sammenhengende langs vinden i en strøklengde som lar grenselaget nå opp til taket: 0,73 km ved 10 m referansehøyde, 1,7 km ved 20 m, aldri under 0,5 eller over 2 km. Målt på to av tre stråler i sektoren. Ei elv på tvers holdes utenfor; et vann nær grensa gir kontrollpunkt.
  • Kategori 0 krever sjø i minst 5 km på alle tre stråler og at minst 70 % av en ±60°-vifte 5–10 km ute er sjø, altså eksponering mot åpent hav (tabell NA.4.1, EN «exposed to the open sea»). Et sted på land får sin egen kategori med overgangssone fra 0, begrenset oppad til vinden for kategori 0.
  • Åpen fastmark er II når høydemodellen viser objekter over 2 m på minst 0,3 % av båndet, ellers I. Uten høydedata brukes den lokalt målte skoggrensa, med kontrollpunkt.
  • Kategori IV krever både minst 15 % bebygd areal og middelhøyde over 15 m, målt på landmålte bygningsomriss (FKB, ellers OSM). Barskog er IV.
  • Overgangssoner regnes for nærmeste ruhetsendring 1–10 km oppstrøms etter NA.4.3.2(2), med x_B ved båndets nære kant når terrenget oppstrøms er glattere og ved den fjerne kanten når det er ruere. Faktoren begrenses av v_m for området oppstrøms. Andre endringer i sektoren listes. Overgangssoner endrer ikke kategorien og flagges ikke.
  • Kontrollpunkter settes bare der usikkerheten kan gi lavere kategori enn den dimensjonerende, eller høyere der sektoren avgjør, og bare der dataene ikke avgjør saken selv.
  • Terrengform leses av terrengmodellen i hver sektors vindplan etter NA.4.3.3: profilen glattes over 150 m (standarden tillater glattede former), toppen nærmest stedet som oppfyller vilkårene velges, H er høyden over laveste punkt innen 5 km bak toppen, L_H der høyden er halvert på lo side, B på tvers gjennom toppen, og c_o etter NA.4(901.5) med tabell NA.4(901.8) ved referansehøyden. Ås når terrenget faller til halv høyde også på le side innen 2·L_H, ellers skråning. Bratt terreng over 30° med H minst 20 m og foten innen 15·H leses av den uglattede profilen og gir k_I = 1,75, c_o 0,9 innenfor 10·H (8·H for 30–40°) og kategori II (901.4); knauser under 20 m er hindringer i ruheten, ikke terrengform. Le av slak ås (901.3.2) er en reduksjon og tilbys bare som valg. Hvilken topp, ås mot skråning og Q/R er skjønn; ås eller skråning med c_o over 1,10 og alt bratt terreng gir kontrollpunkt, og RIB kan velge form fra lista.
  • Ikke vurdert: toppverdi q_p (NA.4.5), nabobygg (A.4) og tett bebyggelse (A.5). Rapporten sier det.
Metodedokumentasjon og QA-notat mot standardteksten kan fås på forespørsel.
← Tilbake til Solkart