Terrengkategori etter NS-EN 1991-1-4:2005/NA:2009, fastsatt retningsvis i 30°-sektorer
ut til 10 km. Analysen leser Kartverkets høydemodeller (DOM/DTM 1 m i nærfeltet),
NIBIOs arealressurskart AR5 og bygningsomriss fra Kartverkets FKB, og gir deg
kategori per retning, overgangssoner oppstrøms, kontrollpunkter der grunnlaget
er usikkert, og en PDF-rapport med kart og vurdering per sektor til
vindlastberegningen. Ansvarlig prosjekterende kan bekrefte og overstyre per
sektor. Rapporten er et beslutningsgrunnlag — den skal kontrolleres og
godkjennes av ansvarlig prosjekterende. Betaversjon, gratis i pilotperioden,
utviklet av EnergiSmart Norge AS.
1 · Velg punkt
Klikk i kartet eller søk.
2 · Detaljer til rapporten
Høyde over terreng for anlegget. Styrer hvor lang strøklengde et vann må ha for å telle, og står i rapporten.
Gir kategori per fasade i byggets egne sektorer. Uten: nord–sør.
Kjør analysen, sett kategori, terrengform og begrunnelse per sektor i tabellen
under resultatet, og trykk «Oppdater med overstyringer». Rapporten lages med
endringene tydelig merket: verktøyets forslag, din fastsettelse, navn og dato.
Resultat
Kategori–
–z₀ (ruhetslengde)
–k_r
–z_min
–dimensjonerende sektor
–konfidens
Kategori per retning
0 glattIIIIIIIV ru▭ dimensjonerende sektor
Vindretningen er den vinden kommer fra. Nord er opp.
Sektorer og overgangssoner
Sektor
Kat.
z₀
c_o
Dominerende arealtype
x_B
n
RIB-kategori
Begrunnelse
Dimensjonerende kategori er den laveste over alle nominelle ±45°-sektorer
(EN 1991-1-4 §4.3.2(3)). x_B er avstand til nærmeste ruhetsendring oppstrøms,
n er antall kategoritrinn over den grensen. c_o er terrengformfaktoren etter
NA.4.3.3; klikk på tallet for kart, profil og valg under «Terrengform».
Terrengform (NA.4.3.3)
Hva skal velges?
Flatt når stedet ikke ligger i øvre halvdel av en ås eller skråning, eller når
H/L_H er under 0,05 (EN A.3). Da er c_o = 1,0.
Ås når terrenget faller til under halv høyde på begge sider av toppen innenfor
omtrent 2·L_H, altså en rygg eller kolle. Gir høyest c_o (ΔS = 2·H/L_H).
Skråning når terrenget holder seg høyt bak toppen (platåkant, terrasse). Gir litt
lavere c_o (ΔS = 1,8·H/L_H), men virkeområdet nedstrøms er lengre (k_virk = 4).
Ås i le av annen ås (901.3.1) når toppen du står på selv ligger i le av en ås
oppstrøms. c'_o = 1 + (c_o − 1)·e^(−12·H₀²/(H·L)), der H₀ er den skjermende åsens høyde
(maks H) og L avstanden mellom toppene. Verktøyet regner ut verdien når det finner en slik
ås innen 3 km, og viser den under tallene.
Le av slak ås (901.3.2) bare når stedet ligger lavt i le av en ås med fall under
25°, innenfor 15·H: c_o = 0,8 og k_I = 1,2. Verktøyet foreslår aldri dette selv; det er en
reduksjon prosjekterende må stå for. Sektoren merkes «kan velges» når vilkårene ser ut til
å være oppfylt.
Le av bratt terreng (901.4) når det er en skrent eller fjellside brattere enn 30°
med H minst 20 m innenfor 15·H oppstrøms, og stedet ligger under halv høyde. Gir
k_I = 1,75, c_o 0,9 og kategori II. Velg dette også for skrenter under 20 m om du mener de
virker.
Egne verdier når du har regnet c_o selv (annen topp, arealveid L_H, 901.3.1 for
ås bak ås) eller bruker en annen metode; oppgi c_o og k_I og skriv hvordan.
Hvilken topp som er åsen, ås mot skråning og plasseringen
av Q og R er skjønn. Verktøyet velger toppen nærmest stedet som oppfyller vilkårene. Valget
ditt bekrefter sektorens kontrollpunkter og står i rapporten med navn og dato.
Valg for sektor
c_o
k_I
Grunnlaget i sektorene
Funn som ligger til grunn
Hva rapporten er — og ikke er
Beslutningsgrunnlag, ikke prosjektering.
Analysen angir foreslått terrengruhetskategori etter NS-EN 1991-1-4 med nasjonalt tillegg.
Den beregner ikke vindlaster og erstatter ikke prosjektering. Resultatet bygger på
offentlige geodata fra tredjepart med varierende alder, oppløsning og nøyaktighet;
terrenget kan være endret etter registrering. Terrengruhetskategori, overgangssoner og
terrengform (c_o og k_I etter NA.4.3.3, lest av terrengmodellen) skal vurderes og
godkjennes av ansvarlig prosjekterende før bruk i dimensjonering, og rapporten skal ikke være eneste
grunnlag for dimensjonering. Tjenesten leveres uten garanti for riktighet, fullstendighet
eller egnethet for et bestemt formål. EnergiSmart Norge AS påtar seg ikke
prosjekteringsansvar og svarer ikke for indirekte tap; samlet ansvar er begrenset til
vederlaget for rapporten. Fullstendige vilkår: solkart.no/vilkar.
Datagrunnlag: Kartverket — høydemodeller DOM/DTM og bygningsomriss FKB ·
NIBIO (arealressurskart AR5) · OpenStreetMap-bidragsytere (ODbL) der FKB
ikke svarer. Rapporten oppgir hvilken kilde bygningstallene faktisk kom fra.
Beregningen krever at brukeren har tilgang til standarden selv; normverdiene
gjengis ikke her.
Spørsmål og svar
Hva er terrengruhetskategori?
Terrengruhetskategori er inndelingen i NS-EN 1991-1-4 (Eurokode 1, vindlaster) av terrenget rundt et byggverk i fem klasser, 0 til IV, etter hvor mye overflaten bremser vinden: fra åpent hav (0) til tett bebyggelse og barskog (IV). Kategorien gir ruhetslengden z₀ og terrengfaktoren k_r, som bestemmer middelvinden i høyden z og dermed vindtrykket på taket.
Hvorfor betyr terrengkategorien noe for solcelleanlegg?
Vindlasten avgjør hvor mye ballast eller innfesting et solcelleanlegg på tak trenger. Forskjellen mellom kategori II og III er rundt 30 prosent på vindtrykket ved 10 meter, når turbulensen regnes med. Settes kategorien for lavt, er anlegget underdimensjonert; settes den for høyt, blir ballasten og taklasten større enn nødvendig. Begge deler koster.
Hvordan regner tjenesten ut kategorien?
Den leser Kartverkets høydemodeller (1 m i nærfeltet, 10 m ut til 10 km), NIBIOs arealressurskart AR5 og bygningsomriss fra FKB, og vurderer 72 rullerende 30-graders sektorer etter §4.3.2 i standarden: strøklengde over vann langs vindretningen, kriteriene for kategori IV på bebygd areal og bygningshøyde, barskog, og overgangssoner oppstrøms etter det norske nasjonale tillegget NA.4.3.2(2). Alle valg der standarden åpner for skjønn står åpent på denne siden.
Når gjelder kategori 0 og I ved kysten?
Kategori 0 er åpent, opprørt hav og gjelder bare der stedet ligger ved vannkanten og sektoren er eksponert mot åpent hav. Et sted på land nær kysten får kategori I, eller sin egen kategori, med en overgangssone fra 0 etter NA.4.3.2(2). En fjord eller et havnebasseng med land i vifta 5–10 km ute er ikke åpent hav.
Kan ansvarlig prosjekterende overstyre resultatet?
Ja. I avansert modus kan RIB fastsette kategori per sektor med begrunnelse, og bekrefte kontrollpunktene der datagrunnlaget er usikkert. Rapporten viser tydelig hva verktøyet foreslo og hva som ble fastsatt, med navn og dato. Rapporten er et beslutningsgrunnlag, ikke prosjektering.
Vurderer verktøyet terrengform (c_o)?
Ja. For hver sektor leses terrengprofilen i vindplanet av Kartverkets terrengmodell, og formen beskrives etter NA.4.3.3: ås eller skråning med H, L_H, B og x gir c_o etter NA.4(901.5); bratt terreng over 30° oppstrøms gir k_I = 1,75 og kategori II. Rapporten viser c_o per sektor, terrengprofilen og tallene bak. Fordi valget av topp og form er skjønn i sammensatt terreng, kan ansvarlig prosjekterende velge form per sektor fra en liste: flatt, ås, skråning, le av slak ås, le av bratt terreng eller egne verdier.
Er tjenesten gratis, og hvem står bak?
Tjenesten er i betaversjon og gratis i pilotperioden. Den er utviklet av EnergiSmart Norge AS, som leverer solcelleanlegg og batterier i Norge, for å gi tryggere og bedre dimensjonerte anlegg. Tilbakemeldinger fra rådgivende ingeniører og prosjekterende er velkomne.
Planlegger du solcelleanlegg?
Denne tjenesten er laget av EnergiSmart Norge AS, leverandør av solcelleanlegg og
batterilagring til næringsbygg, landbruk og bolig i Norge. Vi bygde den fordi vi vil
levere anlegg som er riktig dimensjonert for vind, og fordi terrengkategorien fortjener
data i stedet for magefølelse. Trenger du et solcelleanlegg med vindlast, snølast og
produksjon regnet på ditt tak, tar vi hele jobben.
NS-EN 1991-1-4 med nasjonalt tillegg gir tallene, men overlater flere vurderinger
til prosjekterende. Dette er valgene verktøyet tar, så de kan etterprøves og
overstyres. De er lagt slik en ansvarlig prosjekterende ville lagt dem i et
reelt prosjekt: standarden er rammen, ikke unødig konservatisme.
Sonen ved stedet er den laveste kategorien i båndene 0–0,3 og 0,3–1 km
(§4.3.2(4); EN tillegg A.2, prosedyre 1). For ett kategoritrinn gir det samme
middelvind som NA-formelen for overgangssoner; for flere trinn innenfor 500 m
ligger det inntil 15 % over ved 10 m høyde.
Vann teller som et område først når det er sammenhengende langs vinden i en
strøklengde som lar grenselaget nå opp til taket: 0,73 km ved 10 m referansehøyde,
1,7 km ved 20 m, aldri under 0,5 eller over 2 km. Målt på to av tre stråler i
sektoren. Ei elv på tvers holdes utenfor; et vann nær grensa gir kontrollpunkt.
Kategori 0 krever sjø i minst 5 km på alle tre stråler og at minst 70 % av
en ±60°-vifte 5–10 km ute er sjø, altså eksponering mot åpent hav (tabell NA.4.1,
EN «exposed to the open sea»). Et sted på land får sin egen kategori med
overgangssone fra 0, begrenset oppad til vinden for kategori 0.
Åpen fastmark er II når høydemodellen viser objekter over 2 m på minst 0,3 %
av båndet, ellers I. Uten høydedata brukes den lokalt målte skoggrensa, med
kontrollpunkt.
Kategori IV krever både minst 15 % bebygd areal og middelhøyde over 15 m,
målt på landmålte bygningsomriss (FKB, ellers OSM). Barskog er IV.
Overgangssoner regnes for nærmeste ruhetsendring 1–10 km oppstrøms etter
NA.4.3.2(2), med x_B ved båndets nære kant når terrenget oppstrøms er glattere og
ved den fjerne kanten når det er ruere. Faktoren begrenses av v_m for området
oppstrøms. Andre endringer i sektoren listes. Overgangssoner endrer ikke kategorien
og flagges ikke.
Kontrollpunkter settes bare der usikkerheten kan gi lavere kategori enn den
dimensjonerende, eller høyere der sektoren avgjør, og bare der dataene ikke
avgjør saken selv.
Terrengform leses av terrengmodellen i hver sektors vindplan etter NA.4.3.3:
profilen glattes over 150 m (standarden tillater glattede former), toppen nærmest
stedet som oppfyller vilkårene velges, H er høyden over laveste punkt innen 5 km bak
toppen, L_H der høyden er halvert på lo side, B på tvers gjennom toppen, og c_o etter
NA.4(901.5) med tabell NA.4(901.8) ved referansehøyden. Ås når terrenget faller til
halv høyde også på le side innen 2·L_H, ellers skråning. Bratt terreng over 30° med
H minst 20 m og foten innen 15·H leses av den uglattede profilen og gir k_I = 1,75,
c_o 0,9 innenfor 10·H (8·H for 30–40°) og kategori II (901.4); knauser under 20 m er
hindringer i ruheten, ikke terrengform. Le av slak ås (901.3.2) er en reduksjon
og tilbys bare som valg. Hvilken topp, ås mot skråning og Q/R er skjønn; ås eller
skråning med c_o over 1,10 og alt bratt terreng gir kontrollpunkt, og RIB kan velge
form fra lista.
Ikke vurdert: toppverdi q_p (NA.4.5), nabobygg (A.4) og tett bebyggelse
(A.5). Rapporten sier det.
Metodedokumentasjon og QA-notat mot standardteksten kan fås på forespørsel.
Terrengkategori og terrengform fastsetter terrengruhetskategori (0 til IV) etter NS-EN 1991-1-4:2005/NA:2009 for et punkt i Norge, retningsvis i 72 sektorer ut til 10 km, fra Kartverkets høydemodeller, FKB-bygninger og NIBIO AR5, med overgangssoner, kontrollpunkter og terrengformfaktor co etter NA.4.3.3. Ansvarlig prosjekterende kan bekrefte og overstyre per sektor, og rapporten merker det med navn og dato. Betaversjon, gratis i pilotperioden.API: POST /api/terrain/category og jobbkø /api/terrain/jobs
Samme beregning via API
POST /api/terrain/category gir de samme tallene som JSON. Parametre, ekte svar og feil står i dokumentasjonen; kom i gang tar ett minutt.
Skal du ha solceller på bygget? EnergiSmart Norge AS prosjekterer og monterer solcelleanlegg med batteri og serviceavtale for næring og landbruk i hele Norge, med de samme verktøyene som her.